Lese- og skriveopplæring

Da jeg var ut i praksis la jeg godt merke til hvordan lese- og skrive opplæringen der var. På denne skolen var det lagt stor vekt på god Leseopplæring. I klasserommet til den klassen jeg var i var det tilrettelagt for mye og god lesing. På veggene hang det diverse bilder og tekster som elevene stadigvekk tittet på. Bakerst i klasserommet var det en lese krok. Dette var aktivt med på å motivere elevene til å lese like mye utenom undervisningen som i den aktive undervisningen. 

På HiBu har vi hatt om det med lesing her så vi litt på denne modellen:

Hva er lesing?

·         Lesing – avkoding * leseforståelse

·         Lesing – (avkoding * forståelse) * motivasjon

Ved begynneropplæringen bør lesing stimuleres med lek.

Leseforståelse kan bli delt opp i sju bolker:

1)      Kjennskap til lyder(fonemer) og bokstaver(grafemer)

2)      Kjennskap til ord: ordbilder og ordforråd

3)      Kunnskap om språk

4)      Kjennskap til ulike sjangrer

5)      Kunnskap om verden

6)      Hukommelse før tekst

7)      Metabevissthet - å reflektere, vurdere og se sammenhenger

Det var spennende å se hvor langt de forskjellige elevene hadde kommet. Det var lette å se at  de forskjellige elevene hadde kommet lenger en de andre i sin lese- og skriveutvikling. Elevene var også satt i grupper og som var delt inn etter hvilken nivå de var på innenfor leseutvikling. Lese- og skriveutvikling kan deles inn slik: 

Leseutvikling:

·         Psedudolesing – barn leser på liksom

·         Liksomlesing – kjenner igjen noen bokstaver

·         Helordslesing – kjenner igjen symboler – Tine logo = melk

·         Fonologisk lesning – sammenheng mellom lyd og bokstaver

·         Ortografisk lesning – automatisering av fonologisk lesing

Skriveutvikling:

·         Skribling – herme etter andre som skriver

·         Bokstavutforsking – noen bokstaver som er lært

·         Helordskriving – kjenner ordbilder

·         Fonologisk skriving – kjennskap til bokstaver og bokstavlyd

·         Ortografisk skriving – avkodingsferdighetene automatisert

 På høyskolen lærte vi også om hvor viktig det er med et godt læringsmiljø er for en god leseutvikling. Her fikk vi vite om en del punkter som har en essensiell betydning for elevers leseutvikling. Det er interessant å se på hvor mange av punktene nedenfor som ble gjort i klassen jeg var i.

Læringsmiljøet er viktig:

-          Tilby interessante bøker – skjønnlitteratur og fagbøker – med ulik vanskegrad

-          Tilby varierte former for lesing og variert lesemateriell

-          Skap motivasjon – gjør lesingen lystbetont

-          Det er viktig å vektlegge både ferdighetstrening og mye tekstlesing 

-           Eksplisitt undervisning i skriveprosessen

-          Følg opp framgangen til eleven i lesing og skriving

Hvis vi tar for oss ett og ett punkt ovenfor og ser på hvordan de ble utøvd i klassen jeg var i. Første punktet "Tilby interessante bøker...", så var dette godt oppfulgt i denne klassen. Som jeg alt har skrevet ovenfor så hadde denne klassen en egen lesekrok. Her var det noen bokser med bøker i ulik vanskelighetsgrad, det var også en kurv med Donald blader som var enda lettere enn bøkene. De hadde også et stort og flott bibliotek de besøkte en gang i uken. På punkt nummer to "Tilby varierte former...", så synes jeg også dette kom godt frem i denne klassen. For i tillegg til vanlige lærerbøker og lesekroken i klasserommet så hadde de også en Smart Board som de også brukte. Denne kunne de bruke til ulike spill som inkluderte lesing på en aktiv og morsom måte. På punkt nummer tre "Skap motivasjon..", Så synes jeg alle elevene virket svært motiverte. Flere av elevene nærmest lyste av leser glede. Dette kom tydelig frem en gang de hadde stasjons arbeid. På en av stasjonene så skulle de lese i en bok. Her maste elevene på læreren om å få lov til å lese den ene setningen som stod under et bilde de skulle snakke om først. På punkt nummer fire "Det er viktig å..." Dette ble gjort i form av lese lekser og lesekvarter. I samlingstunden måtte de for eksempel lese høyt fra lekse noe som bidro til ferdighetstreningen. På det neste punktet "Eksplisitt undervisning...", så var det tilrettelagt på forskjellige måter for å fremme dette. For eksempel så fikk elevene ett ark hvor det ble trent på å skrive den bokstaven de holdt på med. De hadde også forfatterbøker, hvor en av tingene de skulle gjøre var å skrive om noe som hadde  noe med ukas bokstav å gjøre. På det siste punktet "Følg opp framgangen...", så ble dette gjort på flere måter. En gang i uka hadde elevene for eksempel en diktat hvor det ble testet i flere ord litt engelsk. Da jeg var der med praksisgruppa holdt læreren på med "soling" av elevene, som gikk ut på å finne ut hvilket lesenivå elevene lå på. Hvor det ble sett på hva slags framgang eleven hadde hatt.